Kransnedleggelse ved bauta 17.mai 2009 ved Brit Sissel Todnem


Bauten hvor vi minnes Sverre Hoegstad og Mikal Røynli

Bauten hvor vi minnes Sverre Hogstad og Mikal Røynli

Riska minnes Sverre Hogstad og Mikal Røynlid

For dei fleste av oss så kan feira nasjonaldagen i 2009, flott innramma av ein festgrønne natur og flagg som e heiste helt te topps, ongar og voksne så har pynta seg te fest i fin stasen, e det vanskelig å forestilla seg tirsdagen den 9.april 1940.

Koss må det ikkje ha vært for ongane og dei voksne som opplevde dette – at någen kom med våpen å tog seg te rette i landet vårt.

I den skrevne lokalhistorien kan me lesa at det va ikkje direkte kamphandlinger her så me bur, men krigen merktes jo. Dagen itte krigsutbruddet gjekk det rykter om at Stavanger sko bombaset – folk flykta fra byen og kom med båd te Riska. Dei så hadde kjende de konne bu sjå gjorde det, ellers blei adle bygg som kunne husa folk tatt i bruk. Det seiest at det va ein plass mellom 3 og 4000 mennesker som kom.       Det fortelles videre at Riska va ein goe plass å komma te for her va mange gardar, og dei hadde enklare tilgang på mad. Det va ikkje heilt enkelt med madforsyningane – men med organisering så gjekk ting seg te på et vis. Middagsretten ”poda og sild” vil vel mange fra krigens dager nikka gjenkjennane te – de va vel meste så me kan sei at de va den tiå sin grandiosa.

Nøysomhet var viktig og lera seg triks for å drøya maten ble nødvendig. Det å kunne bytta varer og tjenester med naboen elle andre i nærheten blei for mange ein måde å klare seg på.   I dag kan me vel knapt forestilla oss kossen det må ha vært å leve under sånne forhold.

For dei aller fleste glei livet ittekvert inn i ein slags normal tilværelse med rasjonaliseringer på det meste, brakkeforlegninger med tyske soldater, vaktposter langs veiene og tjuvlytting på radio, lyden av tyske og engelske fly som gjorde overflyvninger og som man ittekvert lerte seg te hørra forskjell på. Innbyggerne passet på hverandre og de som hit for å leve i skjul, enten det var for en kort periode eller det ble over lenger tid.       De som har opplevd krigen dager har en sterk historie å fortelle, det er med ærbødighet vi som tilhørere forvalter informasjonen. Historiefortellinger som dette er viktige skildringer om hvordan dagliglivet artet seg under okkupasjonen.       Minnesmerket her er reist av ungdomslaget FRAM som en særskilt takk til Sverre Hogstad som falt under kamphandlinger i Narvik og Mikal Røynlid som omkom under trening som fallskjermsoldat i USA. Dei blei henholdsvis 21 og 35 år gamle.

Denne bautaen er og et minnesmerke over den innsatsen som ble gjort for å gi oss et fritt og selvstendig land. Med speidere som æresvakt og vår takknemlighet for at me kan få lov å feire denne friheten som me verdsette så høgt, legger vi ned denne kransen og minnes med ett minutts stillhet adle dei så med sitt engasjement gjorde sitt for min, din og Norges frihet.

Powered by WordPress | Designed by: suv | Thanks to toyota suv, infiniti suv and lexus suv
Rogaland Historielag