Ålgård

Ålgård fra bondegård til industristed

Bilder av bygninger, mennesker og begivenheter på Ålgård handler i stor grad også om industri. Det var fossefallet ved Edlandsvannets utløp som la grunnlaget for tekstilindustrien som skapte så sterk vekst her. En industri som riktignok er nedlagt, men som fremdeles preger tettstedet. Mange her på Ålgård kjenner på en sterk tilknytning til fabrikken, og mange av bygningene i sentrum har, direkte eller indirekte, sammenheng med tekstilindustrien. La oss derfor ta et raskt sammendrag av dette stykke industrihistorie først: klikk på overskriften for å lese mer!

Kommentarer til industrieventyret på Ålgård

Les hva datidens kjendiser som Per Sivle og Arne Garborg uttalte om industrieventyret på Ålgård!

Ålgård kirke fra 1917 - litt historie

 

Stamphuset

Stamphuset ble tatt i bruk allerede tidlig i 1870-årene. Nøyaktig tidspunkt for bygging er usikkert. Men i boka "75 år i norsk tekstil" nevnes den første fabrikkbygningen og det som må ha vært en tidlig utgave av Stamphuset i samme avsnitt: "-et gammelt stampeverk blev flyttet op fra Sandnes og anbrakt i en mindre murbygning opunder fossen. Drivkraften delte det med spinneriet" (s. 49). Slik sett er Stamphuset den eldste bygningen i Ålgård sentrum. Nå må det riktignok presiseres at Stamphuset slik det så ut i de første årene er veldig forskjellig fra slik det fremstår i dag,140 år senere. Kanskje det er riktigere å si at fundamentet og kjelleretasjen er det eldste vi har? Se bildene og døm selv! Muligens er fundamentet, eller deler av det, enda eldre. I samme bok står det nemlig om fossene ved Edlandsvannet at "Fossene har ellers i lange tider gitt drivkraft til noen små kvernhus både for Ålgård og for brukene på den andre siden av elven - Edlandssiden" (s. 39/40). I boka "Historien om en Norsk Fabrik" fra 1914 kommer det også fram at det har vært kvernhus ved fossen før 1870. På s. 24 kan vi lese følgende: "Og paa Aalgaard, hvor alt det, som i 1870 het bebyggelse var indskrænket til to kvernhus, er der nu grodd op en arbeiderby med et indbyggerantal av omtrent 1000 mennesker." Mye tyder altså på at Stamphuset har blitt bygget med utgangspunkt i et kvernhus som allerede sto der i 1870. Kommentarerer av Ørnulf Tendeland. Kilder: - Historien om en norsk Fabrik, Stavanger 1914, - 75 år i norsk tekstil, Oslo 1947, - Verditakst over A/S De Forenede Ullvarefabrikker, avdeling Ålgård, 1966

Storahuset

Storahuset er, i likhet med Stamphuset og Udlahuset, et av de eldste husene vi har i sentrumsområdet. Nøyaktig byggeår er uklart. I verket Norges bebyggelse står det ikke oppgitt byggeår, noe som ellers er vanlig. Opprinnelig var det to bygninger som i løpet av 1880-årene ble bundet sammen slik at man fikk et stort firkantet hus med atrium i midten. I boka 75 år i norsk tekstil står følgende: "I 1884 og 1887 blev atter to nye store våningshus opført, samtidig blev to av de tidligere bygningene føiet sammen til en stor kvadratformet bygning med åpen plass i midten." (s. 71) Slik ble Storahuset til og med dette bygget ble boligstandarden betydelig hevet for fabrikkens arbeidere. Til å begynne med bodde arbeiderne på loftet i den første fabrikkbygningen, det gamle spinneriet. De var ikke så mange, bare seks stykker, men ganske snart trengtes mer arbeidskraft og bedre fasiliteter. Etterhvert ble det bygd flere bygninger og Storahuset kom etterhvert til som en viktig del av innkvarteringen. Her ble det bolig og spisesal for de ansatte. De første årene ble det praktisert et slags felleshushold der direktøren og kona spiste sammen med de ansatte. Ole Nielsen hadde håndverksbakgrunn og dette var et system han kjente fra sin læretid. I håndverksbransjen var det vanlig med felleshushold på den tiden. Som vi har sett ble Storahuset til gjennom en prosess som involverte to allerede eksisterende hus. Men også i senere tid har det blitt utført omfattende arbeider og endringer på huset. I verket Norges bebyggelse fra 1957 står det følgende om Storahusets innhold: "I huset er 3 leiligheter på 3 rom og kjøk., 3 leiligheter på 2 rom og kjøk., 8 leiligheter på 1 rom og tekj." Etter hvert gikk huset over til å bli kontorlokaler. I Verditakst over DFU, avdeling Ålgård fra 1966/67 kan vi lese følgende om husets rehabilitering på -50 og -60-tallet: "Året 1958 ble 1. etasje nyinnredet for kontorer. Veggene ble kledd med brannherdede gibsplater - dels med eikefinerplater - og himlinger kledd med gibsplater, ca 40x40 cm. Det ble innsatt koblede tekvinduer og nye dører. Nytt elektrisk innlegg. Vannledninger av kobber. Gulvbelegg av vinylfliser, dels linoleum. Oppvarming ved E-veggovner. Året 1960 ble lagt nytt tak av bra utførelse, tekket med hollandsk glassert takstein - nye renner av sink. Året 1966/67: Nyinnreding av 2. etasje for kontorer i samme utførelse og standard som beskrevet for 1. etasje. ---- Bygningen er med tidsmessige innredninger. Etter de foretatte utbedringsarbeider anses bygningen som meget bra." For øvrig kan det nevnes at i verditaksten er byggeår oppgitt til 1895, men tar en andre kilder i betraktning må dette årstallet ses på som høyst usikkert. På åttitallet kjøpte Gjesdal kommune huset og det ble utført ytterligere omfattende arbeider. Se bildetekst under for mer om dette. Kommentarer av Ørnulf Tendeland. Kilder: 75 år i norsk tekstil, Norges bebyggelse, Verditakst over A/S De Forenede Ullvarefabrikker avdeling Ålgård 1966 og Stavanger Aftenblad

Veveriet fra 1898

En samling bilder som viser Veveriets utvikling fra det sto ferdig i 1898 til våre dager. Kommentarer av Ørnulf Tendeland. Kildemateriale er hovedsaklig bøkene - Historien om en norsk Fabrik, Stavanger 1914, - 75 år i norsk tekstil, Oslo 1947, - Gjesdal bygdebok, 1989, - Ålgårds historie 1870-2007, Ålgård 2009, samt verdifulle innspill fra Tolleiv Bjerkreim

Udlahuset fra 1891, mappen er under opparbeidelse

 

Bysten av Ole Nielsen

Bysten av Ole Nielsen ble laget av Jo Visdal i 1917 og avduket ved fabrikkens 50-årsjubileum i 1920. Jo Visdal kom fra Vågå i Gudbrandsdalen. Han het egentlig John. Dette i likhet med sin far, og morfar, og bror! Derfor ble han kalt Jo for å unngå det komplette kaos i heimen. Hans portrettbyster regnes blant de ypperste innen naturalistisk skulptur i Norge. Han leverte en rekke offentlige arbeider som for eksempel byste av Karoline og Bjørnstjerne på Aulestad, byste av Edvard Munch på Nasjonalgalleriet, byste av Arne Garborg på Universitetsbiblioteket i Oslo, byste av fayanceeier Johan Feyer i Egersund og altertavlen i Fagerborg kirke i Oslo. Han laget også portrettrelieff av Kong Haakon 7 til nye mynter etter unionsoppløsningen i 1905. Kilde: Norsk kunstnerleksikon/snl.no

Ålgård bru

Ålgård bru er ei steinvelvbru fra 1857. Lengden er om lag 12 meter. Lysåpning er ca 7 meter. Pris var i sin tid på den nette sum av 860 kroner. Opprinnelig bredde var 3,3 meter, men bredden har blitt endret flere ganger. Før 1857 var det også ei bru her. Den var i tre. Når den første brua ble bygget er usikkert, men vi vet at brua som var her i 1776 allerede da ble ansett som gammel og dårlig. Lensmann i Gjesdal, Willem Olsøn, bosatt på Skurve, skrev da følgende brev til amtmannen: "Dette maa Jeg melde Eder, at Almuen i Giestals skibrede gjør Modstand saaledes at de vil icke bekoste noget til Materialet Tømmer som skal kiøbes til Aalgaards Broen, da Broen er ganske meget brøstfeldig. Almuen svarede mig saaledes at de havde betalt Broepengene til Fogden og nu vil Almuen at Broen skal bekostes af samme Penger. Schurve d. 30te januarius 1776, Willem Olsøn" Ordet "brøstfeldig" ble mye brukt i tidligere tider og tilsvarer mer moderne uttrykk som "forfallen" eller "i dårlig stand". Ellers skulle vel problemstillingen være kjent den dag i dag når det gjelder penger til samferdselstiltak! Brua ble utvidet til 5 meter bredde i 1911, og den ble forsterket i 1966. Dette ble gjort ved å legge jerndragere ved siden av brua og inn på fast grunn på begge sider. Oppå dette ble det lagt strøved og plank. Brua var åpen for ordinær trafikk fram til 1972, da den nye brua ble åpnet. Nå fungerer den som gang- og sykkelvei over elva. Tekst: Ørnulf Tendeland, kilde: Bruer og brubygging i Rogaland, Dreyer bok 1988.

Minne fra april 1940, av K. B. Lima

K. B. Lima tar oss med fra Ålgård til Oltedal, Dirdal og Gilja og tilbake igjen en av de første krigsdagen i 1940. Stykket sto på trykk i Menighetsblad for Gjesdal i 1983.

"Vi kommer ikke med kugler og kanoner"

Om arbeiderbevegelsen i Gjesdal fram til 1940. Hovedfagsoppgave i historie av Ivar Øiumshaugen, Stavanger. Universitetet i Bergen 1995. Tittelen viser til en velkomsttale som fagforeningsmannen Einar Eriksen fra Stavanger holdt på et arbeiderstevne på Ålgård søndag 13. juni 1909. Fabrikkdireksjonens behandling av arbeidere som organiserte seg hadde vakt harme blant fagforeningsfolk langt utenfor Ålgård, og et stort opptog av arbeidere fra Stavanger og omegn møtte denne dagen opp på Ålgård for å støtte lokalt organiserte. Eriksen holdt en velkomstale når alle var samlet der han la vekt på at de var kommet i fredelig ærend, og uttalte i den anledning: "Vi kommer ikke med kugler og kanoner. Vi skyder ikke vore fiender ned." (Se side 84 i dokumentet)