Madla historielag - historikk.

Egentlig var han av yrke sjef på flymekaniskavdelinghos Braathen SAFE, men hadde store lokalhistoriske interesser.
I 1991 inviterte Bylristoriskforening til møte med hensikt å opprette historiske lokallag
i Stavanger. Alle byens bydelsutvalg var bedt inn, men bare fire møtte, derav to fra Madla. I
møtet 20.11.91 fortalte John Gunnar Johnsen fra Byhistorisk og dessuten kleder for
Hermetikkmuseet i Stavanger om den betydning historielag har i nærmiljøet og trakk fram
skolens mønterplan der det heter: "En skal ta vare på skolenes nærmiljø på alle plan". Han
antydetogså at byedels vandringer er en god ide for å bli kjent i terrenget.
Bjørn Aarre, også styremedlem i Byhistorisk (startet i 1991) pekte på nødvendigheten
av å organisere historielag. Han tok til orde for å samle inn og formidle lokalt historisk stoff og
presentere dette i medlemsblad og årbøker.
I idemyldringen som fulgte kom for Madlas del fram at en burde ta fram stoff om det
gamle hestedrikkekaret i Madlalia, huset til Arne Garborg i Sandal, punpehus og ishus ved
Stokkavannet, Tjodveien over Madlamark, Alexander Kiellandsgrunnmur for hus i
Nygårdsbakken og stedsnavn på Revheimog Sunde.
Sigrun Øverland fra Statsarkivet opplyste at de kunne levere kartmateriale for en billig
penge.
2.4.92 kom så Oddvar Høiland, Thore Jøpeland og Haldor Bergsaker sammen og
dannet et interimstyre og fattet vedtak om å opprette er Madla historielag. En ble her enig om
å forespørre lektor i realfag Per Olav Tveita, til å bli styreleder. I brev av 22.5 svarte han
posivt til det, visstnok etter påtrykk fra kona Wenche. Organisasjonsmesig erfaring hadde han
fra lederverv i Norges Naturvernforbund og var dessuten redaktør av lokalavisen
Hafrsfjordposten i flere år. Han pekte på nødvendigheten av å utforme vedtekter, arbeidsplan
og å velge styre. Dessuten at virksomheten måtte være utadvendt.
I brev av 9.6 sendt utover til postkasser i Madla pekte Tveita på at Madla har særs rike
historiske tradisjoner helt tilbake fra steinalderen. Han ga også uttrykk for at Madla historielag
skulle omfatte hele gamle Madla kommune fra Kvemevik til Madlamark.
11.6.92 ble så konstituerende møte arrangert på Madlavoll skole. Oddvar Høiland
ledet møtet som hadde samlet 25 deltakere. Sigrun Øverland foretalte om sin bakgrunn i
Byhistorisk forening og Statsarkivet og mente det var et svært godt grunnlag for et levedyktig
historielag i Madla. Det ble pekt på at Tveita med begge foreldre som tidligere lærere i Madla
kunne ha den nødvendige lokale kunnskap til å lede laget i starten. (Han er fremdeles, i 2005,
styreleder).
Noen på møtet forfektet Hafrsfjord som lagsnavn,noe Tveita gikk sterkt i mot. Det ville bli for
nasjonalt og krevende, mens Madla er det gamle bygdenavnet. Olav Austnes støttet dette
synet, og Haldor Bergsaker pekte på at ingen bodde "på Hafrsfjorden", men derimot i Madla.
Madlanavnet ble enstemmig vedtatt.
Lars Ropeid mente at det straks måtte etableres kontakt med eldre Madlabuer som kunne sitte
inne med gode kunnskaper om gamle Madla. Han pekte også på at historisk tyngdepunkt i
Madla er Sunde og at en måtte ta med folk til styret derna. Reidar Bringedal etterlyste
forslag til lover og handlingsplan.Han kunne også tenke seg nært samarbeid med Byhistorisk
forening. Dette var Austnes ikke enig i, vi måtte ikke bli et delegert lag, men et frittstående.
Ropeid pekte på hvor viktig det er å ha god kontakt med skolene i Madla.
En ble enig om kontingent: Kr.40 i 1992 og kr.60 i 1993.
Det første styret til Madla historielag ble så valgt:
Per Olav Tveita, leder, Oddvar Høiland, nestleder, Sigrun Øverland, sekretær, Haldor
Bergsaker, kasserer og Thore Jørpeland, styremedlem.Vararepresentanter: Mari Lima
Sudman, Anne Karin Betheuelsen, Martin Wølstad, John A.Aasland og Erling Berge.
Det ble besluttet å invitereAme Rettedal som foredragsholder på første åpne møte i Hjorthhusets
lokaler.