I folketellingen av 1801 er stedet nevnt som Qvaleberget, og var en del av Bispeladegård. Bispeladegård hadde hus der Lagård gravlund ligger i dag. Kvaleberg ble drevet selvstendig. Det var 2 leietakere på gården. Før den tid hadde Mons Torgersen Leikvam født i 1703, og konen Gjertrud Gjermundsdatter, bygslet garden. Mons er farbror til Endre Salomonsen  Soma som siden kjøpte gården.

Endre Salomonsen Soma og konen Anna Ingebretsdatter Forus hadde gard på Hana i Høyland. De kjøpte Qvaleberget, og skjøte er av 8. mars 1806. Betalingen den gang var 900 riksdaler. Garden hadde en skyld på 3 spann korn. Eiendommen hadde gardsnr. 21, løpenr. 139 i Stavanger Amt, Jæderen og Dalane Fogderi, Goa Tinglag samt Stavanger Præstegjeld.

Fra denne tiden kan en regne at slekten kom til Kvaleberg.

Endre og Anna hadde tre døtre som ble med til Kvaleberg. Marie var eldst , og hun giftet seg med Enoch Nielsson. De to fikk hjemmel til Kvaleberg.

I 1838 står det at Enoch Nielssens Enke er eier av bruket, dette er Maria. Hun deler garden i tre og overfører til tre sønner som de nye eierne fra 17. mars 1842 :

Niels Qvaleberg – gnr. 21, løpenr. – 199 , skuld 1 3/8 spann,

Endre Qvaleberg – gnr. 21, løpenr. 200, skuld 1 3/8 spann

Andreas Qvaleberg – gnr. 21, løpenr. 201, skuld 1/4

Den fjerde sønnen som het Enok, får i 1843 overført løpenr. 201 fra Andreas- Dette overfører Enoch i 1848 til Ole Chr. Knutsen. Enok har siden hus på bygslet grunn på løpenr. 199.

Endre dør i 1842. I testamentet er Andreas oppført som arving av løpenr. 200 og har skjøte på dette med dato 18. januar 1844.

I 1889 blir løpenr. forandret til bruksnr.  Eiere på denne tider er:

Niels – gnr 21, – bnr. 43, – skuld 2 mark, 72 øre

Andreas – gnr. 21, – bnr. 44 – skuld 2 mark, 48 øre.

I 1894 overfører enken etter Niels, Inger, bnr. 43 til svigersønnen, Søren G. Roth. Han overfører senere, ved skjøte av 25. juni 1898 dette til Ole H. Gausel.

I 1899 blir bnr. 44 overført til Daniel F. Bergsagel, og Andreas kjøper tomt til folgehus der riksveien er i dag. Tomten får bnr. 177. Datteren til Andreas, Emilie. gifter seg ikke. Hun steller for foreldrene og ble boende i følgehuset til hun dør i 1929. Dette huset ble revet i 1990-årene.

Når det gjelder Kvaleberg skole, starten denne skolen med fast lærer i 1869. Først holdt skolen til en privatbolig. Den første skolebygningen som tilhører Kvaleberg skole, var et hus som ble flyttet fra Schancheholen i 1907.

Det er ikke noe hjemmelsdokument som viser noen tomteoverføring  til Hetland kommune. Den 21. august 1946 ble det ført en skylddelingsforretning og et målebrev fra bruksnr. 44 til bruksnr. 649, Hetland kommune. Skolebygget ble satt opp på eiendommen til Daniel Bergsagel. Skolehuset kan ha blitt satt opp uten vederlag. Når kommunen ikke betalte, trengte de ikke noe papir.

Share on Facebook

Onsdag 24.01.18 kl. 19 i Frida Hansens hus.

Axel Leversen og Rolf Østbø forteller fra sin siste bok «Kailangs i Stavanger».

Onsdag 21.02.18 kl. 19 i Frida Hansens hus.

Årsmøte . Deretter vil Kåre Lindboe holde et foredrag med tema «Fra klasseskille til kongens sølv «.

Onsdag 21.03.18 kl. 19 i Frida Hansens hus.

Gunnar Skadberg forteller om «Jærmaler Kitty Kielland.

Onsdag 25.04.18 kl. 19 i Frida Hansens hus.

Jan Gjerde har registrert alle aktiviteter, industri og foretak i Hillevåg.

Denne dagen forteller han om disse.

I løpet av april besøker  vi et nytt  publikumshus på Jernaldergarden, Ullandhaug.

Onsdag 9. mai kl. 10 ved hovedinngangen til kjøpesenteret Kilden.

Bli kjent i Hillevåg v/ Magne Nilsen. Arrangør er Stavanger turistforening.

Lørdag 16. juni -Søndag 17.juni

Hillevåg historielag blir med Svithun hagelag på tur til Sunnhordland.

Nærmere informasjon følger.

Share on Facebook

Omtrent 10 år etter at Restauration tok med seg emigranter over til USA, startet handelshuset Køhler i Hillevåg sin trafikk over til USA. Det var Johan Adam Køhler som startet opp med en slik transport. Skipene som J.A. Køhler brukte var «Norden» og «Den norske klippe» i tillegg til «Hebe».

Briggen «Norden» forlot Stavanger 15. mai 1836 med 110 emigranter samt en besetning på 12 menn»Norden» var på ca. 229 registertonn, og overfarten ble svært stormfull og strabasiøs.

I følge loggboken til skipper Tønnes Wilhelmsen på «Norden», døde en mann, en pike samt 3 små barn under overfarten.

Fjorten dager etter at «Norden» satte kurs for USA, fulgte  «Den Norske Klippe». Denne båten var halvparten så stor som «Norden». Denne båten hadde 57 personer under dekk. Skipper på «Den Norske Klippe» het Peder ROlfsen, og han hadde et mannskap på 7 personer med seg. «Den Norske Klippe» nådde New York den13. august, og da var samtlige personer som gikk om bord i Stavanger, selv i stand til å sette sine føtter på amerikansk jord.

De første årene hadde handelshuset Køhler monopol på Atlanterhavsfarten, men etter hvert fikk de konkurranse fra de lokale rederimiljøene.

I år 1851 bygde Køhler barken «Hebe» på sitt eget verft i Hillevåg. Denne hadde flest turer til USA med emigranter. På returen skulle skipene til Køhler ta med seg returlast, men det var ikke alltid så enkelt.

Skipperen på «Hebe» het Tønnes Olsen. Han var skipper på de fleste turene som «Hebe» hadde til USA. Han fikk kallenavnet «Hebe-Olsen». «Hebe» var en skarpseiler, og overfarten ble redusert med flere dager. «Hebe» tok 3-4 uker på en slik tur.

Firmaet J.A. Køhler kjøpte fullriggeren «Protector» i samarbeid med handelshuset «Plough &  Sundt» på Skagen. I  tillegg til USA turer, hadde dette skipet oppdrag til Quebec og Montreal. Skipet hadde med seg opptil 268 passasjerer.

Emigranttrafikken ebbet ut i 1870-årene. I 1860 årene var dette god trafikk for handelshuset Køhler. Prisen på en slik overfart var 12 speciedaler for voksne samt 8 speciedaler for barn mellom 1 og 14 år. I tillegg måtte passasjerene betale 1 speciedaler i landgangsavgift.

Kosten om bord måtte passasjerene selv sørge for. Mannskapet hadde spikret  køyer i lasterommet. Firmaet J.A. Køhler holdt også vann og brensel til turen. Dette var ingen form for cruise. Hver køy var beregnet for 3 personer.

Mellomdekket  var fylt opp av kasser, kister, duker og tønner så passasjen var smal. Sengetøyet bestod av et knippe med halm, åkklær og et par hodeputer. Provianten bestod av øl og sur melk på tønner. I tillegg hadde hver familie brakt med seg store mengder med flatbrød.

En slik overfart må ha ført med seg at mange av de reisende fikk store psykiske problemer med å leve så tett på hverandre.

Share on Facebook